Emily & Isable: Litterære Heltinner i Dreams

Emily og Isabel. Litterære Heltinner i Dreams

Drømmer eller våken, vi oppfatter bare hendelser som har betydning for oss

– Jane Roberts

Emily

Mange kvinnelige forfattere jeg kjenner, og ikke bare de i min generasjon, fortsatt sliter med å gi seg selv tillatelse til å skrive, noe som er ensbetydende med å tillatelse til å tro på seg selv. Det &'; s sant de av oss som kom i år på seksti- og syttitallet med alle motivene på frigjøring, fortsatt så for menn å fullføre dem, og vi lurte på om vi kunne virkelig snakke vår sannhet. Siden jeg var fascinert av mine drømmer, og visste at jeg fant det skremmende å konkurrere med menn, håpet jeg å få mer selvtillit og mot gjennom jungiansk psykoterapi. En drøm jeg har hatt i løpet av min analyse forbauset meg med sin trist, men hellig skjønnhet. Det viste meg hvordan jeg strevde for å tro at jeg hadde talent for å skrive dikt, men ubevisst identifisert meg med offer, selv martyriet

På tidspunktet for den drømmen jeg hadde lest Judith Farr &'; s. Biografi om Emily Dickinson. Emily hadde en nedlatende far som hun omtalt som “ Vesuvius hjemme, &"; men til tross for ham, hun ønsket å presentere sitt arbeid til verden. Men godt før slutten av sitt liv som de fleste av oss vet, Dickinson var nesten en eneboer. Hun trakk seg tilbake til rommet hennes garbed i hennes hvite kjoler, skrive hennes poesi, som poesi er ofte skrevet i ensomhet. Hun sluttet å prøve å få oppmerksomheten til redaktører og sluttet å sende hennes arbeid til sin mentor i The Atlantic Monthly.

Jeg tror da hun hadde en følelse av sin egen genialitet og til slutt forsonet seg med omstendighetene som holdt henne fra å gjøre seg bemerket på hennes viktoriansk verden. Kanskje hun visste hvor langt forut for sin tid hun var. Etter at hun døde og hennes 1789 dikt ble oppdaget så vakkert pakket, og kanskje bevisst forberedt for offentliggjøring, selvfølgelig, hun var hensiktsmessig, hvis posthumt, beundret, studert og rost. Hennes gåtefulle indre liv har vært et tema for forskere helt siden.

Tidligere i livet hennes Emily hadde sendt inn dikt til Samuel Bowles, redaktør av The Spring republikk. Ikke bare gjorde han avviser dem, men Bowles motet henne fra å skrive dikt i det hele tatt. Hun har også korresponderte med T.W. Higgison, redaktør av The Atlantic i Boston, som ble en slags venn til henne. Higgison ble helt forvirret, hvis fascinert, ved hennes forfatterskap. Betatt, men mistenkelig av hennes innovasjoner, hennes skrå rhymes, hennes ukonvensjonelle tegnsetting, han forsiktig begynte en korrespondanse med henne. Brevene var spesielt sjenert og viste henne nysgjerrig originalitet. Higgison og andre som har en mulighet til å møte henne sosialt har alle bekreftet den ufordragelige intensiteten av hennes personlighet.

Det er tydelig at Emily hadde blitt såret følelsesmessig av noen med hvem hun hadde forelsket seg i, muligens på en tur for å besøke familie venner i Philadelphia eller en besøkende hjem til henne hvor hennes far, en stat senator, ofte underholdt ulike myndighetspersoner. Det synes hun korresponderte med denne mannen, og det er flere trollbindende brev der hun løser ham som “ Master &"; og forteller ham om hennes følelser ofte i dempet vitser og sjenert posering: “ I &'; ve fikk en tomahawk i min side, men som don &'; t vondt mye &";. Undervisning hennes arbeid og lese brevene hennes utvilsomt provosert min drøm. Den som “ Master &"; egentlig var, og hva prognosene han invitert, var det Emily &'; s kokett, halvklagende, selv avskrivninger som var riktig krok for min bevisstløs. Og jeg hadde problemer med min egen større-enn-livet far samt

Jeg var i et kunstmuseum i min drøm og slått en corner inn i et rom hvor det var en stor, nydelig, “. Alabast &"; (en av Emily &'; s ord) statue av Emily Dickinson korsfestet på et kors. Hun var delvis i live, men også en statue, det vil si å si, “ frossen &"; i stein. I drømmen tar jeg henne ned fra korset og holde henne i armene mine med stor medfølelse og kjærlighet.

I ærefrykt for bildet i drømmen min, falt jeg av en lokal katolsk kirke for å se på stasjoner Korset. Jeg var klar over at drømmen vedtatt holdning av Michelangelo &'; s Pieta og at en av stasjonene gjenspeiler det bildet. Interessant er det den trettende stasjonen der Kristus er tatt ned og holdt i armene på sin mor, som korresponderte med bildet i min drøm. Drømmen hadde kommet i løpet av perioden i min terapi når min analytiker Noni, hadde spurt meg om tallene tretten og fjorten som fortsatte å dukke opp i drømmene mine. Min egen familie traumer skjedde da jeg var tretten og fjorten år og min far hadde et sammenbrudd. Ungdomstiden er en utfordrende tid for de fleste av oss, og jeg husker overveldende følelsesmessig kaos som svar på min far &'; s følelsesmessig kaos. Et par år senere min far døde brått og en psykologisk kompleks, min komplisert forhold til opoosite sex, ble født på den tiden

Etter å ha drømmen, skrev jeg et dikt ved hjelp av noen av Emily &'; s. Språk brevene til « Master &"; Enkelte dikt var adressert til Master også. Hans bestemt identitet er aldri blitt kjent med sikkerhet, selv om de fleste kritikere navngi gift Reverend Charles Wadsworth. Emily &'; s tre kjente bokstaver for å mestre inkludere setninger brutt med streker. Som i sine dikt, er stilen utover hennes æra, nesten moderne, hennes metode stumpe, og hennes betydninger skrå. Likevel kan vi kjenne igjen fra utdraget nedenfor stemmen til noen som lider av tilbakevist uttrykk for kjærlighet:

Gud gjorde meg – Master- – didn &'; t være – meg selv. Jeg don &'; t vet hvordan

det ble gjort. Han bygde hjertet i mdash meg &; Bye og bye det vokste meg –

og som den lille mor –. Med store barn jeg ble lei holdt ham

Jeg har hørt om noe som heter “ Redemption &"; – som hvilte menn og

kvinner. Du husker jeg spurte deg for det – du ga meg noe annet

Jeg glemte Redemption og var sliten –. Ikke mer – er eldre — i kveld, Master — men kjærligheten er den samme – så er månen og halvmåne. . . (Farr 204)

Har du hjertet i brystet – Sir — er det satt som mitt — litt for bedriften

venstre – har den misgiving — hvis det våkner om natten- muligens-selv

til it-en tromme er det — seg til det en melodi? (Farr 212)

Som mange av hennes lesere, jeg fant brevene underlige, vakre, forstyrrende og hjerteskjærende. Og jeg var i ærefrykt for bildet i min drøm om den glatte hvite struktur, dens strenge skjønnhet. Videre dramatisk uttalelse av en “ korsfestet kvinne &"; poet stunned meg til kjernen. Min drøm syntes å conflate Dickinson med Jesus Kristus. Drømmen ga meg en dyp respekt for den genial måte at menneskets ubevisste vil trekke sammen kombinasjoner av ulike data og ordne suggererende symboler. Jeg skjønte det ubevisste ofte overdriver for å få vår oppmerksomhet, men jeg tvilte aldri på at min bevisstløs visste så mye mer enn jeg gjorde, og at det hadde mye å lære meg.

bearbeide bildene i den intuitive handling av å skrive dikt hjalp meg til å føle dem bevisst. Jeg kunne ha medfølelse for disse følelsene og deretter bevege seg bort fra martyrdom som jeg ubevisst identifisert. Etter å ha drømmen min egen dikt kom på sin egen lett og ga meg lettelse og tilfredshet. Det ble en gjort ting på utsiden av meg, i stedet for dårlige følelser betent innenfor.

Bevisst, jeg ville aldri ha tenkt på å pode meg selv på Emily Dickinson. Hun har vært en vanskelig poet for meg alltid; Jeg følte hennes dikt var ofte over hodet mitt. Hva denne drømmen gjorde var velger å foreslå størrelsen på min ambisjon og vise meg hvordan jeg egentlig følte om mitt forhold til min far og de andre mennene i mitt liv. Skrive dikt hjalp meg slippe disse ofre dommer. Jeg ønsket sitt eget språk i mitt dikt og leserne kjent med hennes arbeid vil gjenkjenne bruddstykker fra hennes brev og noen vokabular fra hennes dikt:

Jeg drømmer The Passion of Emily

etter mester Letters

I museet

under en stor basilika —.

korsfestelsen av Emily Dickinson

Jeg løfter henne av

henne alabast kors, etter

et bilde av Church &'; s 13th stasjonen

Hold små-boned wren

av kroppen hennes i armene mine, etter

vi. danner en blek Pieta.

Gjennom et hull

i sin hvite kjole

der bevisene av spydet ville være, etter

fingrene finne såret

av Master &'; s. tomahawk

Og jeg vet hvit næring, vet

hva som ble ofret

for diktene knyttet

i fascicles, gravd

fra far &'; s. Hus i

​​Jeg løfter henne falt hånd, etter

lese palm, etter

infinity &'; s blyant,

løfte om omkrets

ennå ikke kommet. Loose

under henne brudeslør, etter

sherry-farget hår

overskridelser kronen

av smørblomster og tusenfryd.

Hennes hjerte er innstilt

til nedre venstre

akkurat som hun sa —.

fullmåne

folde til en halvmåne

Men kjærligheten er den samme

Emily &'; s. poesi er kosmisk, opptatt av høyere bevissthet, døden og transcendens. I en puritansk æra, unngikk hun institusjonalisert religion åpenlyst og likevel hennes følsomhet er helt åndelig. Jeg tror at ved slutten av sitt liv hun forsto at hun var forut for sin tid. Mange lesere er trollbundet av hennes uforståelig ord, og jeg kan &'; t hevder å forstå mange av hennes dikt. Men det &'; er som om språket og danner sammen skape noe ubeskrivelig og vi trekkes til lese diktene om og om igjen. Flere dikt føre meg til å mistenke at hun hadde handel med andre dimensjoner og sensoriske tilgang til åndeverdenen.

Jeg hadde identifisert med Emily ubevisst. Selv om vi bodde i forskjellige århundrer, vår rolle som kvinner hemmet oss. Emily var uendelig mer strålende, talentfull og mystisk enn jeg er. Men min bevisstløs valgte noen av hennes skuespill som en selvrefleksjon. Jeg var en ære å ha blitt begavet med denne drømmen, hedret av sin fantastiske visuelle, og det faktum at jeg vet at alle bildene i drømmen er sider ved meg selv, mine ubevisste projeksjoner samt mitt ego selv, gjenstår. At jeg var den korsfestede var et begrep jeg forstått. Men det var også beskjed om at jeg var tending til min egen døende selv, holdt henne i armene mine, så-til-tale, som kan ha vært en uttalelse om søker terapi og hedre min bevisstløs kall.

Isabel Archer

Både inn og ut av analysen, har jeg hatt forutseende drømmer. En av disse drømmene tok tre år å bevise relevant. Det boggled min intelligens og kastet min venstre hjernen for en løkke å begripe hvor min bevisstløs registrert betydningen av denne drømmen når virkelige omstendighetene ennå ikke hadde spilt den ut. Videre virker det helt tilfeldig at jeg oppdaget drømmen &'; s åpenbaring. Jeg har min analytikeren å takke for hennes råd. Her er drømmen:

I &'; m jobber bak disken på min bokhandel. En kunde

har bedt om at jeg får ned en stor art bok som &'; s utstilt

på en av de høyere hyllene. Jeg står på krakken og løfte

bok ned. Det vekter en ton — er tung og stor, ca to føtter torg

Når jeg legger den på disken jeg ser det er “. Portrett av en Lady &"; av

Henry James. Den har et bilde på coveret som jeg kjenner igjen fra Penguin

Edition paperback, som er et vakkert maleri av en kvinne ved

John Singer Sargent. Kunden ønsker å kjøpe den. Jeg merker boken

koster $ 14.00.

Jeg trodde drømmen var rett og slett dagen rest fordi jeg hadde pakket en eske med pingvin clasics dagen før. Som jeg var hyller dem, beundret jeg de mange klassiske og moderne malerier som seriens &'; redaktører har valgt å gjenskape på deres dekker. Min analytiker, Noni, forklarte meg at selv “ dag rester, &"; eller quotidian hum-tromme banalitet av vårt daglige liv som senere viser seg i våre drømmer, er valgt spesielt ved det ubevisste, ikke på grunn av det &'; s siste forekomst men for sin symbolske innholdet

Vi var ikke overrasket. å se at boken koster $ 14, som tallene tretten og fjorten år hadde blitt dukke opp i drømmene mine for en stund nå, og koblet med alderen jeg var under min ungdom traumer. Prislappen på boken i drømmen var ikke logisk, som en stor kunstbok er vanligvis mye mer enn $ 14.00. (Dette var år før jeg ble kjent med Barnes & Noble &'; s rester.) Noni spurte om jeg hadde lest James &'; roman, The Portrait of a Lady. Jeg hadde ikke. Vår session tiden var ute; Jeg sto å forlate. Da hun gikk meg til døren, veldig rolig og casually, foreslo hun at jeg leste boken.

Neste dag tok jeg den med hjem. Alle fem hundre noe lite utskriftssider med gorgeously serpentin, Jamesian setninger som gikk på og en, klausul etter klausul som intrikate vinstokker som inneholder en engelsk herregård. Det tok meg omtrent en måned for å lese, og jeg gjorde kjærlighetshistorie om Isabel Archer, en ung – hvis naiv – velstående amerikansk kvinne som kommer i Europa for å se hennes slektninger og til slutt gifter seg med en italiensk mann uten penger til å sikkerhetskopiere hans aristokratiske tittel. Isabel oppdager på slutten av historien at mannen og kvinnen som har blitt Isabel &'; s beste venn hadde et intimt forhold og har Hoodwinked henne til å støtte sine barn. Isabel er både tankefull og eventyrlystne. Hun tar en risiko å gifte seg denne moralsk tvilsom mann og ender opp ganske ulykkelig. Når hun innser at hun har blitt manipulert, må hun bestemme seg for hvordan de skal reagere. Hun hevder hennes verdighet og en foruts til slutt, selv om hun forstår hennes feil i å velge denne uheldige ekteskapet, forsoner hun seg til sin skjebne, eller med andre ord, i sin tid og sted, oppfører seg som en respektabel “. Dame &";

Jeg finner ingenting i situasjonen for historien å forholde seg til meg med unntak av visse egenskaper i Isabel &'; s personlighet, hennes Pollyanna holdning av tillit til andre, og omfanget av hennes psykologiske selv sondering. Hun er ødelagt av henne dobbelt svik, men hennes vilje og noen dype, rest tillit, hjelper henne holde det gående.

Noni og jeg kunne gå noe sted med drømmen. Men merkelig nok, tre år senere, en tilståelse fra min beste venn foreslo merkelige paralleller til romanen. Jeg hadde også blitt bedratt, men foretrakk å se frem i stedet for tilbake. Jeg var ikke lenger i terapi om jeg ringte Noni å fortelle henne. Jeg var allerede skilt og på min egen, og ser at jeg ikke ble fanget i det nittende århundre som Isabel, hadde jeg flyktet situasjonen som hadde forrådt meg. Jeg var sint imidlertid at nok en gang, som å oppdage de sanne omstendighetene bak min far &'; s tidlig død, jeg har lært sannheten om noe om meg som ble med hensikt holdt fra meg av de to personene som jeg var nærmest på den tiden. Da min vrede fordampet, som for meg sinne nødvendigvis ikke, jeg antar du kan si jeg forble en “ dame &"; ved å tilgi mine forrædere. Likevel er denne hendelsen aktivisert meg og motivert min beslutning om å flytte ut av den lille byen atmosfære av Maine til Boston

Det er en lang scene i James &'; roman hvor Isabel sitter alene ved bålet og tenke gjennom sin situasjon. År tidligere hadde jeg understreket dette avsnittet i boken min:

. . . hun skal en dag bli lykkelig igjen. Det couldn &'; t være

hun var til å leve bare for å lide; Å leve bare for å lide – bare for å føle

skade på livet gjentatte og forstørret – syntes hun at hun var for

verdifull, også i stand til, for at

–. Henry James

Jeg tviler på om jeg var bevisst om Isabel og meg selv på den tiden Jeg merket at teksten, selv om det &'; s mulig jeg ble tiltrukket av ideen om psykologisk flytte på fra en posisjon av skade. Det jeg fant mest virkelig bisarre deretter — var at min ubevisste sinn klarte å levere opp informasjonen den hadde lagret ganske subtilt lenge før fakta ble klart. I dag Jeg don &'; t synes ideen i det hele tatt merkelig. Jeg bare fortsetter å bli imponert av den upersonlige, ubevisste psyke og dets wikepediac spesifisitet.

Det ser ut til at det ubevisste strekker seg utover vårt begrep om lineær tid. Jung seg selv definert drømmen som “ athe liten skjult dør i den dypeste og mest intime sanctum av sjelen, som åpner for dette opprinnelige kosmiske natten som var sjel loggen før det var bevisst ego og vil bli sjel langt utover det en bevisst ego noensinne kunne nå &"; Dette sitatet bekrefter for meg hva jeg allerede hadde mistanke om, at med riktig induksjon, kan vår bevisste intuisjon har tilgang til informasjon utenfor våre vanlige grenser. Min fascinasjon med det ubevisste kunnskapen vi besitter fortsatte å vokse. I å bli en trenings drøm gruppe, oppdaget jeg metoder som vil legge til rette for at tilgangen.

********

Jeg finner drømmer og dikt til å være like i at de begge bruker bevisstløs materiale. Vi er ofte forvirret på hvorfor vi ville drømme en viss drøm, men som vi føler vår fortrengte følelsesmessig kunnskap, kan vi utdype vår forståelse av det ubevisste.

Når vi skriver poesi, setter vi oss inn i en theta hjerne staten der bevisstløs oppstår og hjelper oss “ høre &"; ordene. Ofte vi don &'; t vet hvor vi skal, og er overrasket over hva vi sier. Etter flere utkast, kan vi deretter arbeide materialet med vår venstre hjernehalvdel, finne den rette formen for diktet slik at det gir sin melding på en måte som synes å unndra parafrase. Dikt snakke slik at enkelte ord og deres nyanser gnisse mot hverandre for at følelsen å oppstå i leseren. Litterære drømmer tilbyr en hel annen sammenslutning av meningen å stri med. Jeg kunne &'; t har villet det ene av disse drømmene. Men ved deres referanser alene, de tok meg dypere forbindelser til meg selv

Referanser:.

Farr, Judith, The Passion of Emily Dickinson. Cambridge: Harvard University Press, 1992.

James, Henry, The Portrait of a Lady. New York:. Modern Library Paperback Edition 2002.