Thanksgiving tradisjon: Høydepunkter med alkohol Home

“ Vil du stoppe det &";? Jeg nervøst gjentas til min bror John. “ Stopp det; Jeg ønsker bare å komme hjem før noen ser oss &"; Vi ble schlepping en stor ledning handlekurv fylt med en stor fugl, en stor død fugl, og alle accoutrements for neste dag &'; s Thanksgiving middag. Skiltet på vognen lese, “ IKKE FJERNES FRA PARKERINGSPLASS &"; Jeg var 13 år gammel og min søsken 11. Johannes driver meg til vanvidd ved å hoppe på over-stuffed cart, se ham skli og skyv ned isete fortau på vei tilbake til leiligheten vår. Vi hadde blitt beordret av vår mor å gjøre denne mil lange veien til super markedet fordi vi nettopp hadde opplevd vår første vinterstorm, og hun gjorde &'; t ønsker å kjøre der med min stefar &'; s bil. Hun gjorde &'; t eier sin egen bil. Vi kan ha vært dårlig, men en ting min mor fikk prøve å gjøre var å ha deilige måltider på bordet. Men, de kom med en pris, alltid! Begynnelsen av dagens &'; s utlegget var; vi var frosset til benet som vi presset vogna gjennom snøen unnvike noen barn som leker utenfor, som kan gå til vår lokale barneskolen. Vi var begge ydmyket for ikke å følge reglene, (min bror i mindre grad enn jeg), og for å ta vognen. Vi gjorde &'; t ønsker å bli sett av noen av våre kolleger, og vi ble dreading turen tilbake. Å ja, vi har til å returnere tom handlevogn og så gå hjem igjen.

I huset vårt måltid tid var en stor produksjon, og med daglige måltider. Ferie middager var spesielt dramatisk. Vi hadde kjøpt alt på listen og didn &'; t tør snike noen godbiter for oss selv fordi når min bror hadde stjålet en candy bar fra apotek og min mor gjorde ham returnere det og beklager til apoteket. Jeg hadde også tatt noen fargede bomull baller fra en venn &'; s badet og ble irettesatt alvorlig. Verken en av oss ønsket å møte min mor &'; s vrede, så vi gjorde at vi bare tok tilbake det hun ba om. Da vi kom hjem, den siste turen, det var cocktail time. Hun og min stefar “ Cee &"; hadde nettopp begynt å varme opp fra den bitre kulden utenfor. John og jeg pakket dagligvarer eyeing alt som var nødvendig for Thanksgiving middag. Vi var sultne. Egentlig var vi sulten mesteparten av tiden. Årsaken er, det var ingen snacks tillatt i huset vårt, og da vi skulle endelig spise middag hver kveld det ville være rundt 8:00 – 09:00. Som vi var å sette bort alle elementene i kjøleskapet fant vi en eske med Mavrakos Sjokolade Turtles på andre hylle halvveis til baksiden. Det var ny, for vi ikke hadde &'; t sett det tidligere. Hva var sørgelig for to sultne barn var tegn som leser, “ privat eiendom, IKKE RØR &";

Wow, drevet dette vårt sinne og vi begynte å plotte hvordan vi kunne få noen av disse skilpadder. Vi visste at Cee hadde planlagt å tilby sjokolade til sine gjester, og at det var hands off for oss. Vi ble aldri lov til de samme delikatesser som han. Cee hadde mye mer penger enn vi gjorde, og han gjorde &'; t liker å dele. Min bror og jeg ble kalt “ It &"; og “ Ut &"; og var i veien for hans codependent forhold til vår mor. Mat for Thanksgiving måltidet var en annen historie. Fordi det var en ferie og min kjære tante Letha og onkel Wally ble invitert, visste vi at vi ville bli matet. Men det wasn &'; t før neste dag. Vi kunne &'; t slutte å tenke på boks med godteri. Vi ønsket å smake gooey, rik, karamell og pecan sjokolade. Så begynte vårt ordningen.

John sa: “ Jeg vil få sjokolade fra kjøleskapet, men jeg må vente til de har hatt mer å drikke &"; Det var omtrent 04:00 og både min mor og Cee ble limt til kjøkkenet der de hadde lett tilgang til fersk kalkun og barskapet. Min stefar hadde sittet på slutten av tabellen hele dagen, og var glad for å lede min mor &'; s kulinariske ferdigheter. Hun var kokk, men han insisterte på å opptre som han bidrar til matlaging. Den kvelden, før den store dagen, ble jeg spurt om å lage smørbrød fordi de var opptatt rengjøring fuglen, og forbereder spesiell stuffing, grønnsaker og søt potetretter. Jeg gjorde dette gjerne fordi min bror og jeg var så sulten, og det betydde at vi ikke ville &'; t må vente til 08:00 eller 09:00 for å spise. Som jeg var å lage tunfisk salat jeg var ivrig observere deres hver bevegelse. Jeg la merke til med hver tallerken de skapte, boksen av skilpadder ble sklir videre til baksiden av kjøleskapet, nesten ute av syne. Min bror ville late interesse i deres fremgang, titte inn i icebox. Han ønsket også å sørge for at sjokolade var der fortsatt. Vi spiste våre smørbrød på 7:00 og de to voksne ferdig med sitt arbeid rundt 10:00. Selvfølgelig hvert forsøke ble innledet av en cocktail. Da de var klar for seng de var begge ganske crocked.

Phase One var over, de sov. Vi nå var klar for fase to: hente boks med godteri fra kjøleskapet, tar vår del, og retur skilpadder uten å bli tatt. John og jeg ble enige om å møtes i hallen og derfra vi listet seg inn på kjøkkenet. Vi var redde for å slå på alle lysene så vi følte vei til icebox. Vi åpnet den forsiktig med innsiden lys som vår guide. Vårt første hinder var Tyrkia som veide 20 lbs ; ikke lett å flytte stille. Jeg holdt døren åpen med ryggen min mens hver av oss brukte begge armene for å løfte den ut. Vi var nøye med ikke å skrap pannen som vi har dratt det fra sin posisjon. Hva vi gjorde &'; t gjøre var å bli enige om hvor du skal plassere den mens vi jobbet. Det var mørkt på kjøkkenet og vi couldn &'; t se hverandres øyne, så i noen sekunder var vi igjen holde fuglen midtveis i luften. Jeg var frustrert fordi jeg var redd for å snakke i det hele tatt. Til slutt hvisket jeg, “ Flytt den til bordet &"; Med et høyt clunking høres det landet på metalloverflaten. Vi begge frøs i noen sekunder tenker vi hadde blitt hørt. Når ingenting skjedde vi foran for å flytte de andre rettene ut av veien. Vi visste at vi måtte jobbe raskt og valgte å forlate all maten på bordet. John grep Mavrakos og vi listet seg til soverommet mitt hvor jeg hadde gjemt en lommelykt tidligere på dagen.

Den brune og hvit sjokolade boksen var pakket inn i et lag av cellofan. Det var en brettet klaff på begge ender av drops. Jeg tok en neglefil fra min mor &'; s manikyr sett (hun alltid igjen det på rommet mitt håper jeg en dag ville ta vare på neglene mine måten hun brydde seg om hennes) og forsiktig vris på filen under folden. Det var kjedelig. Jeg visste at jeg couldn &'; t rive papiret og ta sjansen for å bli avslørt. Jeg var også redd Cee ville vekke. Vaklende mellom tålmodighet og pågripelse, åpnet jeg den ene enden av klar plast dekker. Med min høyre hånd jeg dyttet varsomt boksen gjennom før jeg kunne dra den ut uten å forstyrre overflaten. Det funket! Vi var “ I like Flynn &"; John og jeg var begge så glade vi kunne knapt inneholde våre følelser. Inne var tre lag med saftig kakao brune skilpadder bare venter på å bli spist? Vi pigged! Jeg må ha spist seks av meg selv. Jeg gjorde &'; t telle hvor mange broren min spiste. Når våre cravings var fornøyd, var vi ned til ett lag. UH oh! Hva gjør du nå? Jeg nøye brettet de to stykker av pergament som hadde skilt lag, og sette dem i lomma. For å fylle rommet jeg foret sjokolade pent i rader. Vi deretter returnerte Mavrakos til sin plastdeksel. Vi var heldige, den raste rett i. Jeg slikket klaff og mirakuløst det re-fast. Følelsen ganske selvgode vi retraced våre skritt og returnerte først sjokolade deretter resten av maten i kjøleskapet. Vi gikk hver til vårt individuell seng og sovnet følelse stolte av oss selv.

Neste morgen alle i husholdningen var opp tidlig. Cee var allerede plassert på sin trone, heavy metal stol på slutten av kjøkkenbordet. Det var en tom shot glass ved siden av kaffekoppen. Disse dagene han tilbrakte mesteparten av sin tid gryntende og brummende under hans pust om de to “ ting, &"; (min bror og jeg) ble han tvunget til å ha i livet sitt. Varsomt han laget en liste over de forretter, entr é e, siden retter og desserter uten noen gang å gjøre øyekontakt med enten John eller meg. Han hadde organisert menyen i omriss form. Med stor innsats Jeg prøvde å lese hva som var på Cee &'; s tablett som jeg ble pønsket tranebær salat. Jeg var spesielt interessert i det siste avsnittet: D for desserter. Det var det siste elementet på denne lange seddelen, Mavrakos Sjokolade Turtles! Som han sa alltid: “ Lagre best for sist &"!; Dette var før de dager fancy trøfler når skilpadder var den fineste gave for en spesiell anledning. Oh dear! Jeg var bekymret.
Det jeg likte mest om ferie på huset vårt var å dekorere spisestuebordet. Min mor gjorde &'; t føler seg trygg med design og det siden det var tydelig for alle at jeg var den artisten hun forlot denne delen av feiringen til meg. Hun var gourmet og hun ville ha henne mat til å bli vist så vakkert som mulig. Dette gikk alltid bra fordi ingen andre ville ha jobben, og jeg elsket det faktisk.
Jeg begynte med tabellen. Vi hadde en gammel, slitt, tung, mahogni, uhyrlighet når det åpnes opp avholdt tolv personer. Dessverre jeg trengte Cee &'; s hjelp å sette i bladene. Han klarte å trekke seg fra sin plass på kjøkkenet fordi jeg tror han likte det jeg gjorde med dekorasjoner. Fra skapet i leiligheten vår som holdt sengetøy jeg valgte en vakker beige heklet duk som min tante Letha hadde gjort. Min tante hadde sjenerøst brakt over henne sølvtøy tidligere i uken som vi alltid verdsatt. For midtpunktet; Jeg uthulet et gresskar, zigzagged kanten, og fylte den med miniatyr papier-m â ch é gresskar som jeg hadde gjort på forhånd. Hver klut serviett ble rullet og bundet med en jordfarget bånd og toppet med en vridd bånd rose. Jeg trakk navnet på hver gjest i kalligrafi på farget papir plakater. Brent oransje smalner, innpakket i silkepapir fra året før, gikk inn i min mor &'; s sølv lysestaker. (Vi har aldri brent stearinlys, de var bare til pynt, som gjorde det mulig å bruke dem flere ganger før de forsvant.) Jeg ønsket å sette et bord og forskjønn spisesalen kunne gå hele dagen. Jeg foretrukket mye dette til å være i den overfylte kjøkkenet hvor stemningen ble gradvis forverret jo mer min mor og Cee måtte drikke. Vanligvis cocktail time startet klokken 04:00, men på ferie begynte det som måltidet ble forberedt. Med andre ord, det gikk på hele dagen
“. KAY! KAY! KAYEEEEEEEE, &"; min mor skrek. “ komme inn her! Du skulle lage en pai! En gresskar pai
“! Du fortalte meg aldri at &"!; Jeg sa, og jeg begynte å få vondt i magen. (Jeg hadde så mange magesmerter i min ungdom jeg ønsket at jeg kunne ha en varmepute under klærne.)
&Ldquo; Hvorfor tror du jeg hadde du kjøper alle ingrediensene for et gresskar pai hvis du ikke var &'; t kommer til å gjør det? Jeg don &'; t gjøre pies! Jeg gjør kaker &"!; Min mor hadde allerede forberedt en overdådig sjokolade up-side-ned kake. Det var sant, hennes kaker var fantastisk, men jeg visste ingenting om kaken baking og ble helt paff med henne forespørsel. “ Få opptatt, du har fortsatt tid. Bruk ferdige skorpe i fryseren &"; Å kjære, jeg wasn &'; t lage mat og gjorde &'; t føler deg komfortabel i sitt kjøkken. Da jeg leste oppskriften jeg var lettet over å se at denne kaken ville mirakuløst stivne i kjøleskapet. Det gjorde &'; t må være bakt
“. Men jeg har nok tid til &"; Jeg tenkte. Våre gjester var grunn til å ankomme i tre timer. “ Oh well, I &'; d bedre gå for det &"; Heldigvis virket som en enkel metode for å lage en dessert. Jeg nøye fikk ut alle ingrediensene jeg trengte, pluss de riktige redskaper, og foret dem opp på kjøkkenbenken. Jeg måtte haug noen elementer oppå hverandre fordi min mor var å bruke det meste av plass på kjøkkenbenken. Jeg hadde lært på skolen for å ta meg tid og lese nøye målinger: en kan gresskar (15 oz,.) 4 oz. PHILADELPHIA kremost (myknet,) 1 ss. melk, 1 ss. sukker, 1 badekar (8 oz.) Cool Whip pisket topping, og så videre. Instruksjonene var helt klart, men jeg var et nervøst vrak. Jeg gjorde det beste jeg kunne under omstendighetene. . Da jeg var ferdig, jeg nølende balansert kaken plate og legg den i kaldt kjøleskap nærliggende skilpadder
Når våre gjester begynte å komme rundt 05:00 jeg lykkelig servert dem hors d &'; oeuvres som besto av kremost spredning i selleri, drysset med paprika, som jeg hadde laget selv. På den tiden trodde jeg det var en stor avtale og elsket å spise dem også. Det var en fem minutters diskurs som til riktig uttale av paprika. Var det “ papreeka &"; eller “? papraka &"; Dette drev meg til vanvidd. Jeg kunne &'; t bry seg mindre. Cee hadde ansvaret for drinker som var blandet cocktailer. Spriten fløt fritt og støynivået øker med hver time av partiet. Det var forventet at min bror John og jeg ville underholde gruppen av voksne med vår øvd vaudeville rutine. Det var en liten plass i alkove mellom stuen og spisestuen som vi brukte som vår scene. To av oss elsket å utføre, og dette var vår sjanse til å få litt oppmerksomhet fra familien vår. Hva vi gjorde &';. T forvente var det vi som skjedde den kvelden
Vi tok på oss kostymer og danset til jazzy musikk som kommer fra vår 78 platespiller. Det var så gøy! Jeg tok meg selv ganske alvorlig og trodde jeg var den neste Isadora Duncan. Min bror wasn &'; t mye av en danser, men han ble kalt gummi ben for måten han kunne vri overkroppen hans som en pretzel. Vi har alltid gledet seg til disse familiekonserter. Plutselig Cee begynte å etterligne det han hadde sett på Vaudevillians Theater: “ Gå av scenen, &"; han ropte. “ Du er ferdig, du er en has-been &"; Samtidig lot han til å kaste råtne egg. “ Ta dette dere to. Ta denne &";!
Min mor først så overrasket og så til min forbauselse at hun også begynte å rope. “ Her er en råtten tomat &"!; med et teatralsk arm kaste gest som om hun ble pitching en baseball. Alle gjester deltok i denne improvisasjon til vår gru! Vi var ødelagt! Både John og jeg løp til rommet vårt gråt mens gruppen, slurring deres ord, nesten i kor, kalt oss bortskjemte sport. Så mye for fester og lever den opp med sprit!
Tante Letha kom til rommet vårt for å prøve og patch ting opp. Hun gjorde &'; t delta i dramaet, men hun var for redd for min mor og Cee å støtte våre følelser. “ De ble bare spiller og tuller rundt, &"; hun sa. “ De gjorde &'; t bety noen skade &"; Hun så ned på chipped linoleum, sparker den med foten hennes, og hun la til: “ Kom tilbake til gruppen. Det er tid for middag &";.
Verken John eller jeg ønsket å se på noen av disse menneskene vi kalt slektninger, men vi var sultne. Vi motvillig forlatt vår flekk på gulvet i vårt soverom og tok vår plass ved bordet. Kalkun med alt tilbehør så spektakulært på den fargerike bordet. Jeg følte et rush av spenning for den delen jeg spilt i å gjøre miljøet ser så innbydende. For et øyeblikk jeg følte at jeg var i en annen verden; en verden av skjønnhet, balanse og harmoni. Men det gjorde &'; t vare lenge. En av de voksne sa, “ Oh Letha, isn &'; t dette sengeteppet du har gjort for tante Martha &"; Hun siktet til den storslåtte heklet duk jeg hadde valgt fra lintøyskap. Alle så ned i bordet og umiddelbart la ut et brøl av latter. Jeg hadde faktisk plukket sengeteppet som var tykkere og bumpier enn mer delikat duk. Jeg følte meg forferdelig. Det wasn &'; t morsomt for meg
meste av måltidet ble tilbrakt med lyden av stillhet, med unntak av en og annen leppe smacking fra Uncle Joe som hevdet jo høyere smacking, jo bedre mat.. Jeg don &'; t husker Grace ha blitt resitert heller ikke jeg huske å takke for noe. Etter middag har vi stanset for en minst en time for alle å fylle sine høy- ball briller. Min bror og jeg krøp sammen i et hjørne fikle med en kortstokk. Vi drømte av desserter og couldn &'; t vente med å ta vår utvalgte. Vi visste at vi måtte vente for de voksne å få beruset før de ønsket søtsaker men gjorde &'; t ta lang
Snart sa noen, “. Hvor er den gresskar pie jeg hørte Kay gjort &"; Jeg var litt spent meg selv fordi jeg aldri hadde gjort en pai før i dag. Cee rør opp med, “ Vi har også Jane &'; s deilig sjokolade up-side-ned kake og Mavrako &'; s Turtles &"; Jeg hjalp min tante carry i valgene og tilbake til bordet vi gikk. Faktisk munnen min var nesten vanning. Alle ville kaken over min mor &'; s sjokoladekake. Jeg så henne nøye fordi jeg gjorde &'; t vil at hun skal føle min dessert fikk mer oppmerksomhet enn henne-side-down up skapelse. Hun gjorde &'; t synes å sinn og var engstelig for å smake på kaken. Hjertet mitt sank ved første bit av kniven. Det ble helt flytende; det wasn &'; t i fast tilstand det var ment å være. Hva skjedde? I &'; ll aldri vite sikkert. Sa jeg måler feil eller wasn &'; t det nok tid i kjøleskapet? Alle insisterte på å prøve det. Jeg kunne &'; t tro hva som skjedde etterpå. Hele familien utbrøt hvor deilig det var, noen enda sa det var den beste gresskar pie de noensinne hadde spist. Samtidig ble de fantaserer om kaken, ble Cee åpnet esken av skilpadder. “ Humph, &"; han sa. “ De absolutt don &'; t gir deg svært mye for pengene lenger. De er omtrent det samme som prisen på gull. Nyte, ha en sjokolade &"; Så mye for festing og leve det opp med sprit
 !;